bedringens bumpy road

jeg måtte ta en liten pause og vente på at en liten paralgin forte skulle funke. la meg på en sofa, men til slutt ble det nesten to timer pause, og pilla begynte å funke bra.
ps: jeg hadde utrooolig lyst på bokstavkjeks, så måtte på butikken (litt av en tur!), og underveis måtte jeg le veldig av ordet "pek".
Pek pek!
og jeg holdt meg godt fast i elin sin arm. :)



litt senere måtte jeg ta en heavy ibux, og så sov jeg i 20 minutter på lesesalen, og så gikk jeg på seminargruppe og var den mest oppegående av de jeg måtte samarbeide med. hm, stilig. vi snakket om det globale i det lokale.
men nå er kinnet mitt snart normalt. håper jeg.
tror jeg skal ta en painkill snart igjen.