Sider

27. november 2006

tett i tett bor vi

da er vel tiden kommet for et litt mer filosoferende innlegg.. :)
tenkte litt på det her med at vi bor så tett på hverandre. det er blitt ganske annerledes enn jeg hadde forventa. hadde trodd jeg skulle blitt mer lei av folk, at jeg kom til å bli skikkelig snappy monster og klikke på folk etter to uker.

men sånn har det ikke blitt! folk er utrolig lite enerverende, og de som man kan irritere seg litt over, de er det jo bare å ikke henge på skuldra på hele tida liksooom. og det blir vel heller lett til at man blir så godt kjent med folk at det kan være lett å slenge ut hele livshistorien sin og vel så det, kanskje uten å tenke så veldig over det. det er stadig nye confessions; innrømmelser og historier om mer eller mindre fascinerende historier.
for noen er deres største traume at de mista en stein på lilletåa når de var 3 år, men hey, bra de får snakka om det lissom! :p
men andre har mye å si, og jeg har merka mange ganger hvor enkelt det er å slenge hodet på slaktefjøla eller hva det nå heter, vrengt ut all hjernemassen og servert den på fat. (æsj, det her ble jo ekkelt!) du vet at uansett kommer de supersnille fredtunvennene dine til å være glad i deg og til og med forstå deg bedre, du får kanskje høre; "wow, tøft av deg å fortelle alle alt mulig" fra folk du egentlig ikke har blitt kjent med.

men jeg må nesten si at det er vel og bra at vi er trygge på hverandre, men jeg forholder meg noe skeptisk, litt tilbaketrukket, litt filosoferende og undrende til om det er helt bra politikk. tror ikke man burde fortelle alle alt, selv om man kan.

det var det ville si i dag.

men ikke ta det helt feil vei da folkens.. det er veldig bra at man kan si det man tenker på i det lille hodet sitt. :D
ju novv ai løvv ju gais!

1 kommentar:

Anonym sa...

yay! Ja deilig at vi bare kan snakke om alt. Enig i at man ikke skal fortelle ALT inni hodet sitt til andre... Men det er bra å ha noen å snakke med om nesten alt :) Vi blir så fort kjent her, og det er lettere å snakke med folk man ikke har kjent så lenge, enn folk man har kjent i årevis (hvertfall ganske ofte er det sånn synes jeg), uten at det bare blir rart. Klemme på dai!!!