Sider

14. november 2009

Laurdag

Jau da var det lørdag, og helgen er i stor grad dedisert til å forstå det jeg skal ha fysikkprøve om på mandag.. Jeg henger (som alltid) litt bakpå.
Skal bare skal bare alt mulig først. Vaske klær, vaske opp, tenke litt, spise litt, drikke kaffe, sjekke mail og andre ting, søke en jobb (nei, fristen gikk ut i går), og så kanskje drikke litt mer kaffe? Men tror faktisk det bare er oppvask og evt en kaffetrakting som står mellom meg og formlene nå.
Noe som kan forklare dagens lite effektive start kan være at jeg sto opp rundt ett. Men natten/ morgenen var preget av en støyende, piskende høststorm, derfor var den beste søvnen etter 10.00. Hoho.

Sist jeg blogget var dagen før min første barnehagedag. Nå har jeg hatt to. Den første var veldig gøy, den andre ikke fullt så bra, det er veldig forskjellig hvordan folk tar imot en vikar.. Menmen. Siden fredag er den eneste ukedagdagen jeg kan jobbe, prøver jeg å få meg en helgejobb et eller annet sted, men det prøver visst veldig mange andre på også, så det går ikke særlig bra hittil.
"Du gjorde et godt intervju, men det ble ikke deg denne gangen. Søk gjerne igjen ved en senere anledning." hjelper så veldig lite..

Det har blitt KALDT de siste ukene, og jeg oppdager det jeg oppdager hver høst; at jeg synes det er fantastisk deilig å gå med masse klær i (tørt) høstvær! Jeg glemmer det hvert år, og kommer på det igjen de første dagene med minusgrader hver høst.
I går gikk jeg opp mange bakker og satte meg på en benk (anemisk utholdenhet), og det blåste masse i buskene, trærne og klærne. Jeg så ned på Bergen by og hørte på dramatisk musikk, og tenkte noe i gatene at jeg synes vind er veldig fint, vakkert på en måte. Da måtte jeg le litt av meg selv, og gikk raskt videre..


PS: Jeg lurer litt på hvor lenge jeg kan bruke anemi som unnskyldning for at jeg ikke orker noen ting.. Tror det begynner å miste sin kraft hos mange allerede. Men jeg burde jo strengt tatt kunne bruke det til hb-en er på 11? :)
Etter det må jeg kanskje bare innse at bedageligheten har tatt overhånd.

Ingen kommentarer: